Hei Jon.
Hjemme igjen etter 17 dager i VM. 17 dager med kaos. 17 dager med fotball. 17 dager med kø. 17 dager med sterke inntrykk. 17 dager med 17 drinker. 17 dager med Kristus-statuen. 17 dager med troper, Copacabana, gateslusker, smil, rytmer, fattigdom, stas, herjinger, FIFA, skudd, finter, pasninger, juks og fanteri, Messi, Neymar, Chile, Costa herlgie Rica, Amazonas, diskusjoner, harme, applaus og så vinner vel Tysland mot Brasil da? Hæh? Gjør de det? Dette blir kampen sin.
Men, det er noe som mangler nå, og det er å være ringside i Brasil, men jeg skal forsøke å gjøre det beste ut av det med å lede Litterær salong med Skruknotter ,tirsdag 8. juli og onsdag 9.juli på Litteraturhuset i Oslo, der det blir gjester, forfattere, eksperter, fint folk i salen og kamper på den digre skjermen.
I 1974, for 40 år siden, lå jeg i en særs sløv tilstand på Lørenskog sjukehus etter at jeg hadde forsøkt å hoppe på et tog, det gikk neste helt hinsides, men jeg ble reddet av en snarrådig lokfører, er ham evig takknemlig. Ble kvesta natt til lørdag, og våknet opp en gang utpå søndagen med brist i ryggvirvelen, to klokkeklare blåveiser og sydd sammen med 50 sting i rygg, mave og legg. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi jeg våknet opp og en sykepleier av en engel satt ved siden av senga mi, hun spurte om jeg var interessert i fotball? Det var jeg jo. Hun fikset en radio så togrøveren fikk høre finalen mellom Nederland og Vest-Tyskland, vel jeg var såpass morfinert at jeg nok var ute og inn av kampen, men minnes gleden av å få høre og følge med.
Nå kan det bli samme finale igjen, men denne gangen holder jeg meg langt unna alt som har med tog å gjøre. Men, det er rom for et lite dikt fra den søramerikanske mester, Pablo Neruda (Dikt i utval,den norske bokklubben 1973, oversatt og gjendiktet av Kjartan Fløgstad).
EIN BISKOP
Biskopen gjorde teiknet
og brende bøkene på torget
i namnet til den vesle guden sin,
og dei gamle blada som var gulna
av den mørke tida, vart til røyk.
Og røyken kjem ikkje nedatt frå himmelen.